«Hvordan går det der oppe?» - «Går det bra der ute?». Tilsynelatende er dette spørsmål med velmenende klang, men også en konstatering av at man er litt utenfor avsenderens sentrum. På samme måten som Østlendingen konstaterer at Helgeland er langt der oppe, konstaterer Ranværingen og Vefsningen at vi som bor på øyene er langt der ute. Avhengig av hvem du fører dialog med, er både Helgeland som helhet og Lovund i særdeleshet sett på som en utkant.

Verken Lovund eller Helgeland er utkanter, det avhenger helt av hvor du har satt ditt sentrum. Lovund er høyst relevant innen havbruksnæringen, vi har de beste forutsetninger for reiseliv og ikke så rent lite relevant innen idretten squash i Norge. Helgeland er en fullverdig bo- og arbeidsregion. Vi har de senere årene fått en rekke gode idrettshaller, gode anlegg for ski, skiskyting og hopp, vi har perfekte forhold for friluftsliv, og også flere bysentra med gode kulturtilbud. Næringslivet er variert, med gode kompetansearbeidsplasser samtidig som det er en erfaren industrikultur i regionen.

Framtiden vår ser skikkelig lys ut for tiden. En rekke bedriftsetableringer – over hele Helgeland er meldt. Hvis du spør næringslivet om hva de største utfordringene er for fremtiden - så er det ikke kapital og naturressurser de svarer, men rekruttering av kompetanse. Spør man kommunene er svaret det samme. Hvorfor det? En slik komplett region som Helgeland er – skulle jo ha de beste forutsetninger for å skaffe riktig kompetanse. Er vi attraktive nok og er omdømmet vårt bra nok? Hva skal til for at vi skal være attraktive for den kompetansen vi ønsker oss? Hvordan skal vi bli et sentrum for flere?

Hvis jeg bodde i en annen del av landet og vurderte Helgeland, ville jeg startet med å lese litt lokale aviser. Jeg ville sikkert slukt alle sammen – for bedre å vurdere hvilken by eller bygd jeg skulle satse på. Media har selvfølgelig en bredere rolle enn å bare presentere glansbilder for utflyttede og potensielle Helgelendinger, men det er ikke stedet å starte for å bli begeistret for regionen. Vi har så lenge jeg husker hatt konflikter mellom byene på Helgeland, og for så vidt også mellom kretsene i min egen kommune, noen vil kanskje påstå at det har vært slik i generasjoner. Jeg vil påstå at media har hatt en særlig forsterkende rolle i disse konfliktene – noe vi som region ikke har vært tjent med. Kan avisene på Helgeland samhandle om prosjekt Helgeland, samtidig som de ivaretar sin kritiske rolle? Kan media bidra sammen med næringslivet å øke vår attraktivitet på Helgeland? Sannhetene som presenteres i media blir ekstra sanne når naboavisa har funnet spalteplass til positiv omtale av nyheter i nabobyene! Det hadde vært fantastisk om vi mellom regionene på Helgeland inspirerte hverandre fremfor å jobbe mot hverandre.

Begrepet kan forstås som et steds tiltrekningskraft for bedrifter, besøkende og bosetting ut over det som kan forventes ut fra strukturelle forhold, dvs. det stedet selv kan påvirke. (Telemarksforsking). Eller det kan forstås alle egenskaper ved et sted som gjør at folk og bedrifter ønsker å bli værende der eller etablere seg der, dvs. det stedet selv kan påvirke + det stedet påvirkes av som i liten grad kan påvirkes av stedet selv. (Samfunnsøkonomisk analyse) (www.distriktssenteret.no).

Uten noe som helst objektivitet vil jeg si at Helgeland er attraktivt. Når vi nå får flere arbeidsplasser på flere steder på Helgeland blir vi enda mer attraktivt. Det blir lettere å få jobb, få jobb til partner og å bytte jobb. Det er til hjelp for alle bedrifter, kommunene og helseforetaket. Ytterligere støttenæringer vil etableres, befolkningen vil vokse og kommunene vil få litt mer positive utfordringer.

I stedet for å diskutere omstillingsmidler, nedlegging av skoler og hvilke fritidstilbud som skal kuttes i de kommunale budsjettene. Burde kommunene nå bidra sammen med næringslivet. Kommunene må brette opp ermene og ta en mer offensiv rolle for positiv utvikling av stedsattraktiviteten. De nye ansatte i Freyr må slippe å lese i Rana Blad om fare for metervis med snø på Sagbakken, nedlegging av bygdeskoler, og manglende skispor i Klokkerhagen. De årlige budsjettforslagene (som blir nedstemt i kommunestyret) skaper ikke annet enn dårlig omdømme. Det er heller ikke noe hjelp for partipolitikken – hvis noen skulle tro det. Har kommunene på Helgeland lagt tilstrekkelig vekt på attraktivitet og stedsutvikling? Kan disse positive temaene være en del av løsningen for kommunene også?

På kysten har vi i en lengre periode hatt mye støy rundt samferdsel. Det er store forventninger til at den nye regjeringen ordner opp gjennom å tilføre fylkeskommunen større rammer. Fylkeskommunen har en vanskelig oppgave med å fordele midler mellom tilstrekkelig bybusser og stadig dyrere sjøverts transport. Forventningene på kysten er skyhøye, båtene skal gå i all slags vær, oftere, med full service og gratis. Helst skulle det samtidig vært akkurat som før. Men er «akkurat som før» tilstrekkelig for å være attraktivt for dagens unge?

Bustneslia er en viktig veistrekning, som over mange år har vært utsatt for uheldige hendelser. På Lovund skal det investeres over milliarden i nytt slakteri. Fremtiden for øysamfunnet er i høyeste grad lys. Vi burde hatt en fylkeskommune som satset med oss, ikke ventet på at samfunnsutviklingen opphørte på øyene. Næringskorridoren Lovund -Mo i Rana er viktig for oss, for eksporten av laks i særdeleshet, men også for arbeidstakerne og elevene som bor og pendler denne veien.

På Helgeland fortjener vi en fremoverlent fylkeskommune som satser med oss. Investering i god infrastruktur har over tid vist seg lønnsomt i bysentraene våre.

Vi har alle mulighet til å være en god ambassadør, og er kanskje den aller beste ambassadøren når vi fremsnakker nabobyen eller nabobygda. Jeg har gjennom både jobb og fritid lært meg å kjenne flere deler av Helgeland, og ønsker å trekke frem noen særegenheter og organisasjoner hos mine nabobyer og bygder:

* Sandnessjøen IL er et fantastisk idrettslag som siden jeg selv var aktiv på 80-90-tallet har hatt ei flott utvikling. De har fått til flotte idrettsanlegg de senere årene, og er nå klar til å realisere blå-hallen. Idrettslaget er en kjempe styrke for kystbyens attraktivitet.

* Onøy ligger skjermet for en del vindretninger, så det er oftere varme sommerdager enn i nabobygdene. Der har hytteturister i samarbeid med lokalbefolkningen skapt gode tilbud for overnatting og bespisning. Visste du at reiseselskapet Hvitserk har hatt flere turer med Onøy som base? Til neste sommer blir det ultraløp!

* I Mosjøen og området rundt har jeg ved en rekke anledninger fått tryllet frem de beste måltider. Kafèstemningen i byen midt i Norge er særegen med både lokale og urbane kvaliteter.

* Campus Blå i Brønnøysund må være bildet på Brønnøyværingen. I det stille jobber de på - og lykkes først med privat videregående skole, så folkehøyskole. Havnæringene får etterlengtet lokal kompetanse på en skole som på særlig kort tid er blitt attraktiv.

* Vitensenteret i Mo i Rana imponerte meg når jeg var innom der for noen uker siden. Flotte presentasjoner av akkurat Helgelands naturressurser, der læringsmål og aktivitet er integrert på en utmerket måte. Med besøkstall like under 20 000 på få måneder er det gitt å bli nok et attraktivt tilbud på Mo.

Dette var noen få imponerende prosjekter og tiltak som ikke er plassert i min egen hage. Jeg håper at flere gjør seg kjent med og framsnakker nabobyen og bygda. Vi trenger flere ambassadører som ønsker det beste for vårt Helgeland. Vi skal jo være fremtidas beste bo- og arbeidsregion - vi skal bli flere som har Helgeland som sentrum. Da er vi alle tjent med, at de som kommer hit ser Helgeland attraktivt - for en aktiv fritid, jobb til partner og for muligheten til å bytte jobb innen regionen.

Siw Moxness

Daglig leder i Vigner Olaisen AS