Virkelige mennesker med virkelige historier. Det møter vi som jobber i Rana Blad hver eneste dag. Å formidle disse historiene er et privilegium. Gjennom året formidler vi mange sterke historier og kloke budskap fra dem vi intervjuer. For å kunne gjøre dette, er vi avhengige av at mennesker stiller opp, og ikke minst åpner seg opp, for journalistene våre.

Å fortelle og formidle hva som rører seg i livene til menneskene som bor i regionen vår, er en stor del av oppgaven vi som lokalavis har. Og det er en oppgave vi ivaretar med største glede. Og respekt.

Vi skriver historier som gleder. Historier som provoserer. Historier som skremmer. Historier som opprører. Historier som underholder. Historier som forbedrer. Historier som forandrer. Og historier som berører.

Det er umulig ikke å la seg berøre av historien vi i mars formidlet om 24 år gamle Vegard Skotnes som lå på Rikshospitalet i påvente av sin andre hjertetransplantasjon. Syv år etter at han for første gang fikk et nytt hjerte. Gjennom å fortelle om det han og familien sto i, ønsket de å rette fokus mot betydninga av organtransplantasjon. Bare få uker etter at vi skrev om dette, gikk Vegard bort.

I begynnelsen av april dør 62 år gamle Terje Solbu i ei trafikkulykke i Bohlinsvingen på E6 nord for Selfors. En tilhenger på et vogntog får sleng og treffer Terjes bil. Vi skriver om utallige ulykker gjennom året, men heldigvis er det et fåtall som får et slikt fatalt utfall.

I midten av november skriver vi igjen en sak om omhandler denne dødsulykka. Men denne gang formidler vi et hyggeligere budskap, selv om bakteppet er Terjes meningsløse bortgang. De fire døtrene hans er på brannstasjonen i forbindelse med overrekkelsen av ei redningshydraulisk saks, som minnepengene etter begravelsen til Terje er brukt på.

– Vi vil takke de som var med å hjelpe pappa, da tilhengeren på et vogntog fikk sleng og traff bilen hans. Vi håper denne saksa gjør at andre kan få hjem sine. Gaven er helt i pappas ånd, sa Lene Merethe, Hege Mariann, Trine Annie og Vilde Kristin. Og vi fikk formidle dette.

I 2022 fikk vi også formidle «Drømmen om Matheo», hvor Ida Johansen Tollåli og Roy Johansen Tollåli fortalte oss historien om hvordan og hvorfor de valgte å få barn ved hjelp av surrogati.

Det var Ida selv som spurte om vi ville komme og skrive om dem. Ikke fordi hun liker å stikke seg fram, men fordi hun synes surrogati ofte framstilles ensidig negativt, spesielt de kvinnene som velger å være surrogat skildres gjerne på en typisk og stereotyp måte.

I kategorien stereotyp, faller kanskje også historien til Alf Oskar Skansen inn. Etter flere måneder uten sin elektriske rullestol følte han seg som en fange i egen leilighet. Men, mirakuløst, løste saken hans seg med det samme vi i Rana Blad tok kontakt med NAV. Dermed kunne Alf Oskar juble over å få «bilen» og friheten sin tilbake.

– Det kan jeg takke Rana Blad for, sa Alf Oskar.

Det var altså da vi i Rana Blad etterlyste ei forklaring, det plutselig ble fortgang i saken. Det skal selvsagt ikke være slik at NAV først når pressen stiller kritiske spørsmål, får ut fingeren. Uansett føles det bra at lokalavisa kunne bidra til å ordne opp.

Ordner opp gjør også Kari Sandberg. Midt i den helsepolitiske kampen som nå lykkes med å få livreddende CAR-T behandling for storcellet lymfekreft godkjent i Norge, står ranakvinnen. Hun har i over tre år jobbet for å overbevise Beslutningsforum om å innføre denne behandlinga i Norge.

– Folk, som gikk den visse død i møte, kan nå bli friske, sier Kari til oss når vi skriver om dette.

Over to år etter flommen Sally, skriver vi fortsatt saker om trøbbelet flommen førte med seg. I september fortalte vi om hvordan familien Bjørkmo fortsatt er preget av det som skjedde, da flommen ødela huset deres på Nevernes i 2020.

– Blir det en ny flom er det fare for menneskeliv, sier Dan Rudi, og Monica slår fast at det er uaktuelt å flytte tilbake.

Ikke vanskelig å forstå, når de forteller at de måtte flykte fra raskt stigende vannmasser med vann til hoftene. Slikt gjør utvilsomt inntrykk å høre.

Når vi får komme tett på menneskene med de virkelige historiene og de sterke inntrykkene, berører det ikke bare leserne våre, men selvsagt også oss i Rana Blad.

De historiene som er trukket fram her, er bare et lite knippe av de utallige glade, triste og spennende historiene vi gjennom 2022 har kunnet bringe dere. Nå gleder vi oss til å ta fatt på 2023. Og på nye virkelige historier med virkelige mennesker. Og til at vi i Rana Blad kan utgjøre en viktig forskjell.

Godt nytt år ønskes fra alle oss i Rana Blad!

Les også

Midt i den helsepolitiske kampen som nå lykkes med å få livreddende CAR-T behandling for storcellet lymfekreft godkjent i Norge, står Kari Sandberg fra Rana: – Folk, som gikk den visse død i møte, kan nå bli friske