Motvind Sjonfjellet, hvem er vi?

Vi er en organisasjon under Motvind Norge. Styret i Motvind Sjonfjellet består av 8 helt vanlige voksne mennesker av begge kjønn fra Rana, Hemnes og Nesna kommune. Motvind Norge har fått i underkant av 20 000 medlemmer siden 2019 og antallet er raskt økende.

Motvind Sjonfjellet ble dannet 2020 med eneste formål å stoppe etablering av vindkraftverk på Sjonfjellet. Vi har siden da brukt utallige timer på frivillig basis for å nå vårt mål. Uten lønn og på vår fritid. Vi har skrevet drøssevis av leserinnlegg, vært intervjuobjekter i lokalaviser/nettaviser og TV, vært i kontakt med/hatt møter med lokale og sentrale politikere, arrangert folkemøter, vardebrenninger, banneraksjoner, stands, punktdemonstrasjoner og en hel del andre ting. Alt i rolige og legitime former.

For dette blir vi av NHOs Regiondirektør i Nordland kalt «en gjeng med banditter» (riktignok med et smil om munnen). Han kommer med en rekke udokumenterte og direkte stygge påstander som er ment å sverte Motvind Norge og måten vi jobber på. Kronikken er uten saklige argumenter og inneholder ingenting konkret. Dette er en debatt-teknikk vi burde være forskånet for og det er oppriktig synd at en mann i Regiondirektørens posisjon føler seg tvunget til å gå ut på en slik måte. Vi kunne gått gjennom påstand for påstand og avkledd disse, men det blir rett og slett for dumt å bruke tid på.

Les også

«En gjeng med banditter»

I alle mer eller mindre kontroversielle tema (vindkraft er uten tvil av de mer kontroversielle) er det alltid noen som gjerne gjemmer seg bak sin egen anonymitet på nett og kommer med kommentarer som også Motvind Sjonfjellet tar sterkt avstand fra! Nettroll og den slags er langt fra noe nyhetssak. Og vi vil minne Regiondirektøren om at hadde ikke mer eller mindre omdiskuterte vindkraftplaner eksistert hadde heller ikke disse kommentarene kommet. Hvem er det som pisker opp stemninga?

Hvorfor denne iherdige innsatsen for å stoppe en industrialisering av Sjonfjellet? Vi vet alle at det er et økende behov for kraft blant annet på grunn av diverse planer om kraftkrevende industri i Nordland. Vi har et stort kraftoverskudd per i dag, men dette vil «spises opp» innen få år. La oss ta utgangspunkt i at det er tilfellet. Hvilke alternativer har vi til vindkraft? Motvind Norge hadde et utredningsprosjekt i 2021 som heter «Kan vi få overskudd av kraft i 2050 uten ny vindkraft?»

Gjennom utredninger fra blant annet NVE, Statnett og SINTEF kom de fram til at gjennom ulike ENØK-tiltak i bygg, industri, offentlig forvaltning og næringslivet, samt effektivisering av vannkraftverk og solenergi er det fullt mulig å møte et økende kraftbehov med god margin. Et viktig vilkår er imidlertid omlegging av energipolitikken der praktisk talt alt overskudd selges ut gjennom utenlandskabler noe som igjen fører til at vi må «importere» europeiske strømpriser. I tillegg øker presset på ny utbygging her hjemme, med stort fokus på vindkraft, under argumentet om et «grønt skifte» og billigere strøm. Er det noen som tror at salget av strøm til utlandet vil bremses om vi bygger ut flere fjell her hjemme? Selvsagt ikke, kraften er blitt en kommersiell handelsvare og selges dit man får best betalt. Og vi som strømkunder må lide under det. I tillegg til enorme og irreversible ødeleggelser av vår natur med store konsekvenser for reiseliv, friluftsliv, biologisk mangfold, folk som bor i området og for reindrifta.

Helsekonsekvenser, iskast, lysforurensning (blinkende lys), tapte boligpriser, stort søppelproblem med ikke-gjenvinnbare og giftige propellvinger, fare for forurensning av drikkevann, enorme mengder betong og metall for produksjon av turbiner, økt gruvedrift osv. osv. Listen er lang over negative konsekvenser av vindkraft. I tillegg produserer turbinene kraft bare rundt 1/3 av tiden og kraften kan ikke lagres i motsetning til vannkraften. Vindkraft er derfor særdeles lite effektiv og helt avhengig av å suppleres med såkalt balansekraft for en jevn tilgang.

Hvorfor det ensidige og massive presset for etablering av vindkraft som er så til de grader naturødeleggende og lite effektivt? Hvor er den politiske viljen? Svaret er penger. Store penger til noen få, og oftest ender vindkraftverkene opp i utenlandske hender.

Et enkelt, billig og effektivt klimatiltak er å ta vare på intakt natur, hvor store mengder karbon tas opp og lagres i skog, fjell og myr. Over 50 % av de menneskeskapte CO₂-utslippene i verden tas opp av naturen selv! Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra WWF Verdens naturfond skrevet rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Her presenteres klimaregnskapet for norsk natur der dette står beskrevet.

Hadde enda vindkraftproduksjon her hjemme ført til at kullkraftverk et annet sted i verden hadde blitt lagt ned. Men nei, det skjer ikke. Denne krafta kommer i tillegg og har så godt som null betydning for kraftbehovet i Europa. I 2021 hadde Norge en nettoeksport på i overkant av 17 TWh, det samlede behovet i EUs kraftmarked er hele 20 000 TWh! Til sammen ligger den norske kraftproduksjonen på ca. 155 TWh. Det sier seg selv at vårt bidrag er som lommerusk å regne i denne sammenhengen, men som samtidig er mer enn nok til å dekke vårt eget behov. Men på grunn av bindende avtaler som er gjort med EU selges alt overskudd (og mere til) ut, og vi må importere dyr strøm tilbake. Økt kraftutbygging her hjemme vil ikke endre på dette!

Vi i Motvind Sjonfjellet registrerer at Regiondirektøren bruker av sin dyrebare tid til å sverte oss på en særdeles uredelig måte. Men det viser at vi synes i terrenget og at vi tas med i beregninga. Akkurat det er vi meget godt fornøyde med!

Hilsen styret i Motvind Sjonfjellet, Leder Arnt-Ivar Lillevik, Nestleder May-Lene Meyer og styremedlemmer, Monica Strand, Hilde Sletten, Merete Liberg