Vi kommer til å vinne denne kampen. Sammen. Hver for oss

DEL

UkesluttVi kommer til å vinne denne kampen. Sammen. Hver for oss.

26. februar satte jeg meg på flyet til Tromsø. Dette var dagen det ble kjent at den første på norsk jord med koronavirus oppholdt seg i Tromsø-området. Uten at det skremte meg. Sendte vel til og med et par halvt spøkefulle snaps til kompiser. Skikkelig flaks, liksom. Allerede før jeg hadde returnert, hadde dramatikken vokst og jeg vært innom de fleste følelser i registeret. Knekken oppover i grafen over antall smittede de siste dagene skremmer nok flere enn meg. Og vi har ikke nådd toppen ennå. På langt nær. Tross at tiltakene nå begynner å bli ganske drastiske. De mest drastiske i fredstid, sier statsminister Erna Solberg. Det må til. Vi ventet for lenge. Det vil ta tid før vi ser effektene.

Så sent som søndag var jeg på konsert. Det virker helt ufattelig nå, bare dager senere. Det siste drøye døgnet har den ene meldingen etter den andre om tiltak i forbindelse med det som nå er en pandemi. I Italia stenger restauranter, utesteder og butikker utenom matbutikker og apoteker. Allerede var det nasjonal unntakstilstand i landet. Donald Trump varsler at USA stopper innreise fra Europa utenom Storbritannia. Borte er flåsing om at dette knapt er verre enn en vanlig influensa. I Danmark gjorde de det klart at skoler og barnehager stenges. Lokalt har vi sett idrettslag avlyse treninger, dansestudioer stenge, videregående skoler stenge. Rød snø måtte utsette. Nordland Teater avlyser alle forestillinger kun to dager før premièren av Solaris. For første gang må de avlyse en turné. Det tradisjonsrike Blåvegenløpet må for aller første gang i historien avlyses. Der vær og vind har prøvd hardt tidligere, men alltid kommet til kort, der ble koronaviruset for mye. Norges Fotballforbund har stoppet all aktivitet i breddefotballen ut april, noe som selvsagt også gjelder lokalt. Mange rigger seg til på hjemmekontorer etter som dagene går. Resepsjoner stenges.

Alt i en nasjonal dugnad for å begrense spredning av koronaviruset. Det er viktig at vi alle bidrar. I en periode må vi leve livet på en annen, kanskje mindre utadrettet måte, å leve livet på enn vanlig. Slik at vi raskest mulig kan komme tilbake til det normale. Vi må gjøre det i solidaritet med de svake, de i risikogruppene. Vi må gjøre det for å begrense trykket på helsevesenet så lenge som mulig. Vi må gjøre det for hverandre.

Det positive er at dette lar seg begrense. Utviklingen i Kina er positiv. I Sør-Korea er det også betraktelig færre nye smittede per dag enn tidligere. Kurvene flater ut. Som samfunn skal vi overvinne dette. Den eneste måten å gjøre det på, er å gjøre store grep nå. Det vil koste.

Økonomisk vil dette få store konsekvenser. Reiseliv og luftfart har merket stor nedgang allerede. Utelivet vil nok heller ikke oppleve full fart med det første. Kulturaktører går glipp av store inntekter. Mange vil nok gå over ende. Konsekvensene på lang sikt kan bli alvorlige. Men det er altså høyst nødvendig. Tiltakene har kommet for sent. Alvoret har gått opp for oss for sent. For mange av vurderingene har blitt overlatt til den enkelte, eller til de enkelte kommuner. Flere har etterlyst klarere meldinger og retningslinjer fra sentralt hold. Det er viktig å lære av i tiden som kommer. Samtidig er det viktig å ha forståelse for at prosesser og diskusjoner må gjennomføres før man fatter beslutninger som kan få store konsekvenser for arbeidstakere, publikum og samfunn.

I Rana Blad har vi vært opptatt av at vi ikke skal være med på å øke dramatikken og skape panikk. Men vi skal sørge for korrekt informasjon frembrakt på en sober og ordentlig måte. Informasjonsbehovet i befolkningen er enormt. Der har vi en viktig oppgave å ivareta. Det skal vi fortsette å gjøre etter beste evne. Nå, som alltid, fortjener våre lesere en solid, grundig og løpende journalistikk. Det som er viktig å vite, skal man få informasjon om gjennom Rana Blad. Allerede har vi sett eksempler på villedende «råd» som spres i stor fart i sosiale medier. Samfunnet trenger kvalitetssikret informasjon. Vi må være vårt ansvar bevisst.

Fortsatt er det slik at vi ikke bør få panikk. Mange av tiltakene er føre var-tiltak. Det er fortsatt ingen grunn til å hamstre mat. Det er fortsatt ingen grunn til å stjele Antibac eller munnbind, i den grad de fortsatt er å finne. Det er ved å gjøre informerte, rasjonelle valg vi kommer gjennom dette. Det er ved å stå sammen, hjelpe hverandre, stå opp for hverandre, vi kommer gjennom dette. Selv om vi må gjøre det hver for oss. Vi skal ta vare på de mange. Ikke bare de få, ikke bare oss selv.

Kenneth J. Gabrielsen,
Nyhetsredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags