For å hindre salg til mindreårige og få mer kontroll over hva som blir innført fra utlandet, vil regjeringen forby nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter.

Det går fram av Folkehelsemeldingen som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) legger fram fredag.

Der understrekes det at tobakksbruk fortsatt er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge og en hovedårsak til sosiale helseforskjeller. Hvert år dør anslagsvis 5.000 personer for tidlig på grunn av røyking.

– Vår visjon er å skape en helt tobakksfri generasjon, sa Kjerkol da hun presenterte meldingen.

Forbud mot nettsalg

De siste årene og under pandemien endret tobakksbruken i befolkninga seg i liten grad, heter det i meldingen. Mellom 2025 og 2030 er målet å få ned tobakksbruken med 30 prosent, og at alle som er født i 2010 eller senere skal holde seg unna tobakk.

Et annet hovedmål er at andelen som røyker eller bruker snus daglig, skal være under 5 prosent i alle alders- og utdanningsgrupper.

Et av tiltakene for å få til dette, er forbud mot nettsalg av tobakksvarer. Regjeringen viser til at mer enn halvparten av EU-landene allerede har innført et slikt forbud.

Redusert eksponering

– Det har kommet flere nye aktører på markedet som bruker aggressive markedsføringsmetoder, og produktene har blitt sendt rett i postkassa til mindreårige, heter det i Folkehelsemeldingen.

Et forbud vil også redusere eksponeringen barn og unge blir utsatte for på nettet, mener regjeringen.

– Det blir stadig utviklet nye produkter som kan få innpass i Norge om kort tid. Disse produktene blir som regel heftig markedsført overfor unge på internett og i sosiale medier. Tobakksindustrien er opptatt av å skaffe nye kundegrupper siden de tradisjonelle røykerne blir færre, heter det i meldingen.

Røykeforbud

Regjeringen vil samtidig innføre et nasjonalt program for gratis røykeslutt. I regjeringens nye tobakksstrategi inngår det også forbud mot smakstilsettinger i e-sigaretter.

I tillegg vil regjeringen innføre røykeforbud i private biler der barn er passasjerer, på utendørs lekeplasser, idrettsområder og holdeplasser, samt fellesarealer i leilighetskomplekser.

Regjeringen vurderer også røykeforbud på uteserveringer, festivalområder, offentlige strender og parker.

Det er fem år siden Solberg-regjeringen la fram den forrige Folkehelsemeldingen i 2018. Også den gang var en røykfri generasjon en hovedmålsetting.

Utjevne forskjeller

I årets melding går regjeringen inn for å redusere forskjellene når det gjelder helse. Blant annet pekes det på at folk med høy utdanning i snitt lever 5–6 år lenger enn de med kortest utdanning.

Undersøkelser viser også at ungdom med foreldre med lav inntekt og utdanning oftere sliter psykisk.

– Vi må styrke grunnmuren i helsetjenesten, og det begynner med folkehelsearbeidet. Vi vil ta grep for at flere skal få mulighet til å leve lange, gode liv med god helse, uansett bakgrunn og inntekt, sier Kjerkol.

Vin- og spritflasker kan få advarsler

Alkoholbruk kan gi økt risiko for en rekke sykdommer, og regjeringen vurderer å merke alkoholholdig drikke med en advarsel.

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i befolkningen, og størstedelen av de helsemessige og sosiale rusproblemene i samfunnet er knyttet til alkohol, slås det fast i Folkehelsemeldingen.

En mulig merkeordning er et av tiltakene regjeringen ser på for å redusere alkoholbruken.

Norge har satt som mål å reduseres skadelig bruk av alkohol med 20 prosent innen 2030. Det vil være utfordrende siden Norge allerede har tatt ut en stor del av gevinsten gjennom en restriktiv alkoholpoliti. Ikke desto mindre vil myndighetene arbeidere videre for å nå målet, heter det i meldingen, som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram fredag.