Vi har i lang tid hørt at vindkraft er grønn, fornybar og klimavennlig energi for fremtiden.

Vindkraft er løsningen på alle energiutfordringene vi har, og skaper arbeidsplasser og verdier i lokalsamfunnene rundt om.

Men er dette den hele og fulle sannhet?

Ledende politikere både regionalt og sentralt, påstår at det haster med å bygge ut vindkraftanlegg både til lands og til havs. Da jeg vi nettet, hørte Fylkesråd Linda Haukland sitt innlegg under Fylkestinget i Svolvær den 21. februar, hvor hun snakket varmt om større utbygginger av vindkraft både på land og til havs, ble jeg virkelig betenkt.

Vindmøller har en helt elendig effektivitet, og statistikker fra NVE viser at effektiviteten ligger på rundt 31%, noe som tilsvarer i overkant av 3,5 måneder.

Hvor skal resten av energien da hentes?

Skal energikrevende industri produsere bare i 3,5 måneder?

At vindmøller genererer så mange arbeidsplasser, er vel en sannhet med visse modifikasjoner. Fordi vindmøllene produseres i utlandet, og det er de samme utenlandske selskapene som monterer dem.

Det største globale miljøproblem etter klimautfordringene, er plast, microplast og giftige kjemikalier i havet. Utfordringen er enorm, og det er umulig å se alle konsekvensene. Etablering av havvind vil øke utslippene langs kysten, noe som er svært uheldig.

Et moderat og grovt anslag på utslippsmengde pr. turbin i vår klimasone for landbaserte vindturbiner, med mindre vinger enn offshoreturbiner, er estimert til ca. 60kg/år. Utslippet og slitasjen fra turbinene er mikroplast og farlig miljøkjemikalium (PFAS) som spenner fra små mikropartikler til større flak.

Perfluorerte stoffer (PFAS-er), som blant annet benyttes som dekke på vindturbiner, er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden. Flere PFAS-er er strengt regulert. Det går tusenvis av år før disse stoffene brytes ned, de er ekstremt farlige, selv bare i form av noen molekyler. De er umulige å samle opp, annet enn gjennom næringskjeden.

Vindkraftverk på land med 20 turbiner under samme klimaforhold, vil i sin levetid på 20 år ha et samlet utslipp på rundt 25 tonn. Vindturbiner til havs har mye kortere levetid, men samme utslippsmengde.

Ved servise på landvindmøller etter ca. 5 års drift, slipes vingebladene og alt slipestøv spres ut før ny epoxy og coating påføres. Servisebehovet på Havvindmøller kan bli oftere enn hvert 3. år på grunn av tøffere forhold med mer nedbør og saltkrystaller.

Tirsdag 7. februar 2023 la Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland fram et omfattende forslag om å forby PFAS i EU. Forslaget ble offentligjort i Brussel på en pressekonferanse. Samme forslag ble samme dag presentert for media, av Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

I Danmark er vindmøller i ferd med å bli et stort miljøproblem. 1 MW installert vindmølleeffekt medfører 10 tonn glassfiberavfall som ikke kan resirkuleres. Glassfiberavfallet fra vindmøllevingene må derfor graves ned eller brennes.

I tillegg er vindmøller svært arealkrevende. Ifølge statistikker fra NVE er det ikke noe som helst samsvar mellom den kraften som blir produsert og all den naturen som blir brukt og, i de fleste tilfeller betydelig rasert. Det blir sannsynligvis veldig lite igjen til turistformål.

Vi er som nasjon nødt til, å ha fokus på et rent hav, et av klodens største spiskammers. Vi må ha strenge nasjonale og globale tiltak for å ivareta rene og giftfrie marine produkter som er noen nasjonens største eksportartikler, og som vi skal leve av inn i evigheten.

Vi kan vel konkludere med at vindkraft er sterkt forurensende, ineffektiv og kostbar.

Jorden tåler ikke mer plast og kjemikalie­forurensning, ifølge forskere.

I en ny studie setter forskere for første gang en grense for hvor mye kjemikalier planeten vår kan tåle. Grensen er allerede overskredet.

Plast og andre industriproduserte kjemikalier hører ikke hjemme i det naturlige økosystemet. Det er klart at miljøet ikke kan håndtere de store mengdene som blir sluppet ut, sier Professor Richardson, ved Københavns Universitets Center for Makroøkologi, Evolution og Klima.

Hva betyr et grønt skifte?

Skal vi bare fortsette og forsøple naturen og forgifte havet, helt til fisk og sjøpattedyr blir uspiselige eller i verste fall bare dør?

Tør vi virkelig det?

Tør vi å overlate et forsøplet og giftfylt hav og en sterkt forurenset natur, til neste generasjoner?

Fordi…..

Vi vil aldri slippe unna med å si at vi ikke visste konsekvensene.

Terje Soløy
Styremedlem i Træna SP