– Jeg følte at jeg kunne gråte for alle de jeg ikke har kunnet gråte for tidligere

Ettersnakk- Man er først og fremst menneske, på Hus Ø under Vinterlys 2018.

Ettersnakk- Man er først og fremst menneske, på Hus Ø under Vinterlys 2018.

Artikkelen er over 1 år gammel

I lokalene til Hus Ø er det paneldebatt om seksuelle overgrep.

DEL

Der møtes regissør Aimée Kaspersen, skuespiller Sindre J. Karlsholm, psykologspesialist ved Helgelandssykehuset Ingrid Lorentzen Kildal, daglig leder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) Elin Skjeltorp, regionsansvarlig for LMSO Helgeland Vigdis Hals, samt en av informantene i teaterforestillingen, som har valgt å være anonym, til ettersnakk.

Regissøren forteller at det har vært en krevende prosess å jobbe fram forestillingen Man er først og fremst menneske.

– Det er et tøft tema å jobbe med, men det som er fint er å få lov til å løfte fram temaet til scenen, forteller skuespiller Sindre J. Karlsholm.

Tar 17,5 år å snakke

Psykologspesialist Ingrid Lorentzen Kildal jobber til daglig med seksuelle overgrep, og syns forestillingen er gjenkjennbar og ekte.

– Jeg følte at jeg kunne gråte for alle de jeg ikke har kunnet gråte for tidligere, sier hun.

Kildal forteller at hennes jobb er å tåle historiene til mennesker som er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Hun og resten av panelet understreker hvor viktig det er å snakke høyt om temaet.

Gjennomsnittlig tar det 17,5 år fra overgrepene starter til offeret snakker om det. For gutter er tallet høyere.

Elin Skjeltorp, mener at åpenhet fra alle andre kan gjøre det lettere for mennesker som er utsatt for overgrep å snakke om det.

– Det er ekstremt mye skam og stigma knyttet til overgrep.

Hvem er overgripere

Retorikken har en viktig rolle i hvordan man bør jobbe med temaet, mener panelet.

– Det å kalle overgriperen for et monster har veldig liten hensikt, sier Kildal, og Skjeltorp føyer til:

– Man klarer ikke oppdage monstre, for monster fins ikke.

Etter avsløringene i de landsomfattende Operasjon Dark Room og Operasjon Duck har journalistene i Aftenposten jobbet med å kartlegge hvem de 89 nordmennene som etter hvert ble siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep er.

Blant dem fant de studenter, politikere, direktører, arkitekter, ingeniører, uføretrygdede og anleggsarbeidere. 10 av de 89 jobbet som lærere, barnehageansatte, SFO-assistenter og tilsynsførere i barnevernet.

50 av de 89 bodde sammen med egne eller stebarn.

– Å klare å se overgriperen som et menneske er helt essensielt for å kunne jobbe med denne tematikken, sier Skjeltorp.

Tiden etter

For panelet er det viktig å informere om seksuelle overgrep, men også belyse at det også kommer en tid etter overgrepene.

– Overgrepsutsatte jobber med symptomer, ofte et helt liv, men de er så mye mer. Uavhengig av hva man har opplevd er man først og fremst menneske, sier Vigdis Hals.

Artikkeltags