Terningkast 4: Sterkt om et utrolig sårt tema: Forestillingen berører alle blant publikum, og hele salen grøsser når de grusomste detaljer blir fortalt

Foto: Bjørn Leirvik

Foto: Bjørn Leirvik

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Anmeldelse Som en del av sin master i drama og teater ved NTNU har Aimée Kaspersen hatt manus, konsept og regi på forestillingen Man er først og fremst menneske- et vitnesbyrd. Den dokumentarisk forestillingen handler om mennesker som har blitt seksuelt misbrukt, og livet etter. Regissøren har intervjuet tre informanter, som alle har opplevd seksuelle overgrep, og gjort deres historie til teater.

Skuespillerne Sindre J. Karlsholm, Emilie Mordal og Gunhild Hjertaas serverer disse historiene i løpet av 45 minutter i Kammersalen, under Vinterlys 2018.

De forteller om tre helt vanlige liv. Én er bestemor, én ser hjernedøde serier på tv etter arbeid, mens den siste er fotballsupporter. Allerede her ligger det små hint om det som ligger under overflaten. I starten er det minner, noen husker andre ikke. De påvirkes av enkelte lukter og lyder. Det er kaos i kroppen.

Scenografien er helt enkel, med ekser malt enten lys eller rød, som brukes aktiv i forestillingen. Kanskje kan de være murstein for å sette opp en vegg, eller følelser som flyter rundt.

Forestillingen setter samfunnsproblemet på dagsorden. Den forteller om lange ventetider for å få hjelp, og ikke minst vanskeligheter med å få hjelp. Noe som resulterer i at man ender som en kasteball i systemet.

Å bruke humor i framstillingen av begrep som mørketall eller lykkepiller bryter opp den dystre fortellingen, og gjør temaet litt mer spiselig. Lykkepiller vises som en stor fest, mens det i realiteten gjør pasienten flat i følelseslivet. Kaspersen har valgt å bruke en del statistikk i forestillingen. Noe forsvinner i mengden, noe fester seg. Som at det i et nærområde med 400 skoleelever, som er litt mindre enn Gruben barneskole, statistisk sett befinner seg cirka 70 overgripere.

– Det er ikke noe annerledes her i Rana enn andre plasser, forteller psykologspesialist Ingrid Lorentzen Kildal etter forestillingen.

Forestillingen berører alle blant publikum, og hele salen grøsser når de grusomste detaljer blir fortalt.

Teknisk har forestillingen en vei å gå, men tematikken står så stødig i denne sterke fortellingen at resten får komme med tiden.

Lisa Ditlefsen

Kulturleder

Man er først og fremst menneske- et vitnesbyrd

Regi: Aimée Kaspersen Med: Sindre J. Karlsholm, Emilie Mordal og Amalie Sofie Ibsen Jensen Spilles: Tirsdag 13. og onsdag 14. februar

LES OGSÅ: – Jeg følte at jeg kunne gråte for alle de jeg ikke har kunnet gråte for tidligere

Artikkeltags