Historien bak Verket

Siden den spede oppstarten i 2009 har Verket vokst seg til å bli Helgelands ledende musikkfestival. Her er historien om hvordan det hele kom sammen, fortalt av noen av de som var der.

Etter to år med pandemi, og et ufrivillig opphold i gjennomføringen av Verket, er vi endelig tilbake. Og selv om gleden over å se fremover igjen er enorm, er det også et beleilig tidspunkt å se tilbake på festivalens historie. Vi har snakket med nåværende bookingsjef Hans Petter Haaland, styremedlem Espen Haaland og tidligere styreleder Rolf Olafsen. Alle tre må kunne sies å være svært sentrale i både festivalens opprinnelse og dens utvikling og lange levetid.

Folka: bilde av folka i teksten

Idé blir til virkelighet

– For min del startet det hele greia med at min bror Espen ringte meg i 2008 og fortalte at den daværende musikkfestivalen på Mo, Vikafestivalen, hadde gått konkurs. Og da mente Espen at vi måtte lage en ny festival på Mo -og at jeg måtte hjelpe med det! På det tidspunktet jobbet jeg fortsatt for plateselskapet EMI, men tenkte likevel at dette måtte vi prøve å bidra til. Så jeg sa ja, men at Espen måtte skaffe finansiering, forteller Hans Petter Haaland. Og penger, det skaffet storebror Haaland på et veritabelt blunk.

– Jeg ringte rundt til omtrent ti lokale bedrifter, og en time senere hadde alle unntatt én sagt ja til å bli med på moroa. Det hører også med til historien at Carsten Rimer var en veldig sentral person i både det å få festivalen opp på beina og lokale investorer med på laget, sier Espen Haaland.

Så da gjensto det egentlig bare en ting. Å lære seg å lage festival. Det mener Rolf Olafsen gjengen bak Verketfestivalen gjorde på eksemplarisk vis. - Det jeg husker best fra min tid som styreleder i starten er hvor enormt bred kunnskap vi hadde i styret. Det er den første gangen jeg har opplevd noe lignende i all min tid i næringslivet. Det bugnet over av komplementære ferdigheter, som Nils Arne Eggen kalte det, sier Olafsen.

Espen Haaland kjenner seg absolutt igjen i denne beskrivelsen. - Vi var opptatte av å sette sammen et styre som ikke bare var opptatt av rock & roll og party. Faktisk så vi på Verketfestivalen som en helt vanlig bedrift, hvor vi ønsket å ha med folk med blikk for både det kommersielle, det operative og det å drive business, forklarer han. Og med lillebror Hans Petter, som hadde base i Oslo med tette forbindelser til musikkbransjen der, var det naturlig at man gikk metodisk til verks for å sørge for at festivalen skulle bli en suksess.

– For min del starta dette med en erkjennelse av at man ikke hadde laga festival før, så jeg ringte Øyafestivalen og ba de om et møte. Så satte jeg meg ned med tre eller fire som jobbet for festivalen og intervjuet de om livet i denne bransjen. Og basert på dette lagde vi sammen en plan som var mer tilpasset de lokale forholdene på Mo, forteller Hans Petter.

2010: Karpe og Madcon. Foto: Bjorn Leirvik

Profesjonalisering og suksess

Med seg på laget hadde de det lokale selskapet Kulturproduksjon, som skulle stå for selve dag til dag driften av Verket - og som var en veldig viktig del av festivalen de første årene. Christian Lorentsen, Tage Vedal, og Carsten Rimer drev dette selskapet sammen, hvor førstnevnte også bekledde rollen som «Verksmester».

– Vi hadde som prinsipp at vi ønsket innleid management og drift av Verket. Kulturproduksjon og HES ble leid inn, og delte på dette ansvaret de første årene. Etterhvert tok HES over ledelsen av festivalen, slik selskapet driftes den dag i dag, sier Espen Haaland.

Og selv om ambisjonene var store, som for eksempel at Espen ønsket å ha det britiske bandet Muse som headliner på festivalens tiårsdag, tok det likevel litt tid før festivalen vokste seg til det den er kjent som i dag.

– Det var ikke 5000 publikummere der i starten, nei! Men vi hadde en herlig gjeng med frivillige, og klokkertro på at med en stødig plan om å lage et folkelig kulturarrangement som favnet bredt, ville vi vokse og bygge stein på stein. Og det fikk vi jo rett i, ler Rolf Olafsen.

Musical instrument, Guitar accessory, Human body, Microphone, Musician, Concert, Purple, Entertainment
Public address system, Musical instrument, Microphone, Musician, White, Hat, Guitar, Fedora, Black

2011: Jonas Alaska, Odd Norstoga og Kurt Nilsen. Foto: Bjørn Leirvik

Espen Haaland kan også fortelle om det som ifølge ham selv var to helt ufravikelige krav, helt fra starten av. - De to kravene vi stilte til oss selv var at det skulle være fullstendig overdimensjonert hva både antall meter bar og antall toaletter på festivalområdet gjaldt. Ingenting er mer bad for business for en festival enn lange køer, og de første par årene var det så mange toaletter per publikummer at jeg tror vi leverte tilbake omtrent en tredjedel helt ubrukte, ler han.

Det var også helt andre dimensjoner på bookingbudsjett de første par årene, ifølge Hans Petter Haaland.

– Det første året hadde vi rundt 1.6 millioner i artistbudsjett. I år er dette på 4.5 millioner kroner. Verket har egentlig helt ekstreme publikumstall i forhold til hvor mange som bor i Mo i Rana, men det viser seg jo at vi klarer å lage noe som folk vil ha. Festivalen har vokst riktig i takt med tilstrømningen av folk fra både byen vår og området rundt.

Music artist, Band plays, Performing arts, Blue, Purple, Entertainment, Concert, Musician

2013: Morten Abel og Turboneger. Foto: Lars Solbakken

Industriens historie og betydning

Både festivalens navn og geografiske plassering peker tilbake til Mo i Ranas røtter som industriby. Og dette er på ingen måte tilfeldig, om noen skulle tro det. - Jeg husker veldig godt, spesielt de første par årene, hvor kult det var å se tidligere industriarbeidere stå på festivalområdet med gåsehud når de så det gamle jernverket lyssatt som vakre kulisser i bakgrunnen av festivalen. Verketfestivalen har uten tvil bidratt til å gjøre folk mer stolte av både byen sin og Mo Industripark, mener Espen Haaland. Bookingsjef Hans Petter stemmer i.

– Jeg tror Verket har, unnskyld uttrykket, vært dritviktig for byen. Det er og har vært et utrolig bra prosjekt for Mo i Rana, som er en by med en flott utvikling de siste 20 årene. Det er mye optimisme her nå, blant annet med planer om ny flyplass og batterifabrikk som vil skape tusenvis av arbeidsplasser i området. Verketfestivalen har definitivt vært med på å vise folk de positive sidene ved byen og regionen, mener han.

– Målet vårt da vi startet Verketfestivalen var å skape et samlingspunkt som favnet bredt. I tillegg ønsket vi å sette industribyen Mo i Rana i et mer positivt lys. Før i tiden var det mest fokus på forurensning og det negative rundt industrien vår, men i dag ser vi at vår historie er noe å være stolte av, legger Rolf Olafsen til.

– Nå ser vi at Mo Industripark kan være og faktisk også er en del av det grønne skiftet, og dette har definitivt Verket vært med på å synliggjøre, sier Espen Haaland.

Human body, Microphone, Sky, Blue, Purple, Musician, Concert, Plant, Artist, Music

2015: Gabrielle og Onkl P og de fjerne slektningene. Foto: Lars Solbakken

Ringvirkninger for lokal kultur

Men det er ikke bare stoltheten av byens stolte historie Verket har vært viktig for. Det øvrige kulturlivet må uten tvil også sies å ha nytt godt av festivalens stadige suksess og tilstedeværelse. - Målet med denne festivalen har hele veien vært å bruke midlene vi tjente på Verketfestivalen til andre kulturformål i byen, sier Olafsen. Espen Haaland utdyper videre:

– Verket har utvilsomt hatt mye å si for kulturlivet i byen. Vi har investert i prosjekter og scener som Kulturhuset og vinterfestivalen Rød Snø, blant annet. Et annet viktig poeng med å lage festival er nærheten det skaper til til befolkningen og publikummet over tid, mener Hans Petter Haaland.

– En festival er en slags kontrakt med publikum. Jo flere som kjøper billetter, jo mer er vi villige til å øke budsjettene og utvikle festivalen videre. Det var ingen av oss som var med på dette prosjektet fra starten av som gjorde det for å bli rike, men vi har vært tydelige på at festivalen må levere bra også økonomisk for å sikre festivalens fremtid, sier han.

Public address system, String instrument accessory, Band plays, Microphone, Guitar, Musician

2017: Aurora. Foto: JonasSeim. Postgirobygget: Foto: Bjørn Leirvik

En stappfull minnebok

Det har vært mange store, gåsehudfremkallende musikkopplevelser på Revelen siden oppstarten i 2009. Og her er meningene hos Rolf, Espen og Hans Petter like varierte som blant byens øvrige befolkning.

– Jeg må nesten si Honningbarna i 2011. Det å se et helt ferskt og up and coming band som dem blåse publikum av banen var noe helt spesielt for meg. Her må jeg også legge til at Hans Petter har vært veldig flink til å finne de riktige, unge artistene som vi kan vise frem på et tidlig tidspunkt for publikum i Mo i Rana, sier Espen Haaland. Rolf Olafsen er derimot ikke like sikker i sin sak som eldstebror Haaland.

– Det er så mange fantastiske minner, og nesten umulig å velge bare ett. Så det blir ekstremt vanskelig å svare på. Noen konserter er det musikalske mest i fokus, mens med andre er det kanskje ramma rundt og sånne ting veier tyngst, sier han.

Hans Petter Haaland greier på sin side ikke nøye seg med bare ett navn fra festivalens rike historie.

– Det er ekstremt mange gode konsertminner på Revelen. Kaizers, John Olav Nilsen, Håkan Hellström, Thomas Stenström, Sondre Justad, Sigrid, og ikke minst Karpe som har gjort noen helt fantastiske opptredener hos oss opp til flere ganger. Husker også ekstremt godt Lars Vaular-konserten i 2016 - for et kok det ble på den konserten, smiler han.

– Jeg må også si at jeg forventer at årets Röyksopp-konsert kommer til å stå igjen som et absolutt høydepunkt når historen om Verket skal oppsummeres i slutten av august, avslutter han.

2018: Cezinando og Janove. Foto: Bjørn Leirvik

Verket og veien videre

Verket-veteranene er alle dog svært enige om og optimistiske rundt sine tanker om festivalens fremtid.

– Selv om jeg nå har gått ut av styret, ser jeg på de som sitter i det nå. Dette er utrolig flinke folk, som representerer den yngre garde og som vet hva målgruppene år vil ha. Og dét gir meg ståltro på at festivalen vil leve lenge og vel, sier Olafsen. Yngstebror Haaland sier seg enig med den gamle styrelederen.

– Jeg tror Verket kommer til å være der om ti nye år, som en stor og sunn festival. Men det vil komme like mange endringer i live- og festivalmarkedet de neste ti årene som i de årene som har vært til nå. Og helt hvordan det blir er jo vanskelig å spå. Men jeg håper festivalen har en ny bookingsjef innen den tid, ler Hans Petter.

– Å få Muse til å spille på hovedscenen er fortsatt målet! Utfordringen er bare det at de selger ut stadionkonserter på et kvarter, avslutter en humrende Espen Haaland.

String instrument accessory, Music artist, Microphone, Musician, Guitar

2019: Madrugada?,  Carola, Adam Douglas, Silja Nymoen og Halvdan Sivertsen. Foto: Bjørn Leirvik

Annonse

Product, Sleeve
Baseball cap, Purple, Sleeve, Font, Entertainment

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Magasinlayout: Amedia Kreativ