Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Frodig fargepalett

Annonse fra Kjersti Busterud / NTB

Trenden tilsier mer farger på veggene. Men hvordan forvandler man et helhvitt interiør til et fargerikt hjem?

FARGEEKSPERT: Dagny Thurmann-Moe. FOTO: Charlotte Wiig

Da jeg flyttet inn her, var alt hvitt, forteller fargeekspert Dagny Thurmann-Moe, og viser rundt i en stue i ulike nyanser av rødt – fra knallrødt til brunt og rosa. Hun har alltid omgitt seg med farger på veggene, men for tre år siden flyttet hun inn i en nesten ny og helt hvitmalt leilighet.

– Jeg leier, og huseieren ville at veggene skulle forbli hvite. I stedet forsøkte jeg å hente inn farger ved hjelp av blant annet gardiner og bilder på veggene. Det fungerte ikke så godt, sier hun.

Årsaken? Hvitt er ikke en del av fargesirkelen, og fargene vil derfor stå i skarp kontrast til de hvite veggene.

– Folk har lenge blitt fortalt at man bør ha en nøytral base, og så legge til farger på møbler, tekstiler og ulike detaljer. Men det er faktisk en vanskelig måte å lykkes med farger på. Tilfører du farge til et hjem med hvite vegger, vil fargene stå veldig ut. Det gjør det totale uttrykket mer kontrastfylt enn harmonisk, de hvite veggene og fargene ellers hører ikke sammen, forteller hun.

For nybegynnere anbefaler hun i stedet å male veggene i en dus farge, og ha den som utgangspunkt for fargebruken ellers i rommet.

– Farger kler farger, påpeker hun.

Lag fargepalett

Thurmann-Moe fikk til slutt lov å male leiligheten likevel, og har gitt farge til absolutt alle vegger. Bare i stua har veggene fått tre ulike farger – en vegg i brunt, en i halmfarget stråtapet og resten i dus rosa, kombinert med røde gardiner fra tak til gulv.

– Fargepaletten her består av rød-, rosa- og oransjetoner, med blått og grønt som kontrastfarger. Det er en komplisert måte å sette sammen farger på, med nesten hele fargesirkelen representert. Et tips for nybegynnere er å heller sette sammen ulike nyanser av samme farge, de vil alltid stå godt til hverandre, sier Thurmann-Moe. Hun er aktuell med boka «Farger til folket», der hun oppfordrer til sprekere fargebruk i både interiør og arkitektur. Samtidig gir hun en grundig forklaring på hvordan man kan fargesette hjemmet sitt.

– I et rom har man typisk to hovedfarger: én farge på gulvet, og én på veggene, sier hun. Nordmenns gulv er ofte en eller annen variant av treverk, og Thurmann-Moe anbefaler nybegynnere å velge en dus farge på veggene – for eksempel dus grønn, blå, beige eller brun.

BARNEROM: Fargen på barnerommet har barna valgt selv. Den er hentet fra et bilde i stua. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Harmonerende aksentfarger

I tillegg til hovedfargene bør man velge tre-fem aksentfarger og en kontrastfarge.

– Det enkleste er å bruke aksentfarger som er ulike nyanser av hovedfargen. Det vil alltid harmonere. En annen mulighet er å bruke farger som har samme fargestyrke som hovedfargen, det vi si at den har samme andel hvitt og sort i seg. Hvis hovedfargen er dus blå, kan du for eksempel kombinere den med dus grønn eller dus rosa, forklarer hun.

Kontrastfargen brukes gjerne på mindre elementer, som en stol eller en vase, og har som formål å fremheve hovedfargen ved å skape kontrast og forrykke harmonien litt.

Thurmann-Moe mener den vanligste feilen folk gjør, er å bruke for få fargenyanser.

– Å sette sammen ulike nyanser av samme farge gir faktisk mer harmoni enn hvis man prøver å matche for eksempel fargen på gardinene med fargene på putene i sofaen. Har du få farger i et rom, vil hver farge bli veldig dominerende, og rommet oppleves flatt og todimensjonalt, sier hun.

Hun anbefaler også å male hele rommet, taket inkludert.

– Å male både taket og alle veggene i samme farge gir bedre romfølelse, i stedet for at taket oppleves som et hvitt flak over deg. Tak- og gulvlister bør også få samme farge som veggen, men velg gjerne en bitte litt høyere glansgrad, sier hun.

LUNT: Dagny Thurmann-Moe har gitt den en gang helt nye og hvite leiligheten et lunt preg ved bruk av varme fargenyanser og naturlige materialer som skinn og tre. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Mørkt og lunt

Thurmann-Moe er heller ikke redd for å bruke mørke farger. Sitt eget soverom har hun malt mørkegrønt.

– På soverommet vil man jo gjerne ha det mørkt, så jeg ser ingen grunn til å male det i lyse farger. Lyse rom ser kanskje større ut, men ofte er det viktigere at de er lune og koselige, forklarer hun.

Den grønne fargen på soverommet er hentet fra kontrastfargen i stua. Mens fargen på barnerommet er hentet fra bildet over spisebordet og er valgt av barna selv.

– Barn elsker farger og er ikke redde for å bruke dem, sier hun, og mener fargerike omgivelser er det mest naturlige for oss.

– Naturen er full av farger. Det er ikke naturlig for oss å omgi oss med grått og hvitt. Spør du folk hva de assosierer grått og hvitt med, kommer de gjerne opp med assosiasjoner som «sterilt» og «trist». Likevel er det disse de velger til hjemmet sitt, sier hun. Og mener man heller bør gå motsatt vei.

– Å bruke farger er den enkleste måten å få et personlig og hyggelig hjem på, sier hun.

GRØNT: På soverommet har Dagny Thurmann-Moe valgt en mørk grønn farge på både vegger, tak og lister. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Redaksjonen i Rana Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet