Statsbudsjettet 2018 live

SMS: 2005 kodeord rntips MMS: 2005 kodeord rntips E-post: redaksjonen@ranablad.no Send video

Torsdag 12. Oktober 2017

14:23

Da avslutter vi dagens direktestudio-sending fra statsbudsjettet .Utover dagen og kvelden vil det imidlertid fortsatt komme flere saker som omhandler statsbudsjettet på ranablad.no - og ønsker du å finne alt fra dekningen finner du det på ranablad.no/statsbudsjett. Vi takker for følget :)

13:11

Solberg: – Viktigere å skattlegge forbruk enn arbeid

– Vi beskatter forbruk mer enn arbeidsinnsats, sier statsminister Erna Solberg som forsvarer regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2018.

– Det er sånn at økonomien går bedre enn regjeringen forutså før sommeren, det er over normalvekst. I forhold til den økonomiske politikken som denne regjeringen fører, så bruker vi mer penger når det går dårlig og mindre penger når det går godt, sier Erna Solberg (H).

– Hovedkrisen er over, veksten er tilbake, men det er en skjør vekst. Det er utrolig viktig at også internasjonale forhold kan påvirke situasjonen i Norge framover, sier Solberg og viser blant annet til brexit.

For Solberg er det svært viktig å sørge for gode betingelser for vekstskaping i næringslivet. Hun forsvarer regjeringens foreslåtte skatteendringer, blant annet med økningen i den laveste momssatsen, som blant annet innebærer dyrere kollektivreiser og kinobilletter:

– Det er endringer totalt sett, men vi beskatter forbruk mer enn arbeidsinnsats. Vi er nødt til å ha lettelser i beskatningen av arbeidsinnsats, sier Solberg.

For utsiktene til de kommende forhandlingene om budsjettet med de tidligere samarbeidspartiene Venstre og KrF, er statsministeren positiv.

– Jeg opplever det meste som positive tilbakemeldinger, men det er selvfølgelig saker de ønsker å kjempe inn. Men vi kan ikke fortsette med så høye budsjettforlik som vi har hatt før, sier Solberg og gjentar at kjernen i budsjettarbeidet er å skape flere jobber og få flere i jobb.

(©NTB)

13:08

Regjeringen trapper ned innsatsen for langtidsledige

Som følge av at sysselsettingen øker og at arbeidsledigheten er på vei ned, kutter regjeringen utgiftene til tiltak for langtidsledige med 15 millioner kroner. 

I revidert budsjett for 2017 ble det satt av 52 millioner kroner til særskilt satsing på tiltak mot langtidsledighet fordi antallet langtidsledige hadde økt det siste året.

Regjeringen viderefører tiltaket med særskilt satsing, men vil kutte beløpet til 37,2 millioner i budsjettforslaget for 2018 .

–Regjeringen tilpasser omfanget av arbeidsmarkedstiltakene til situasjonen på arbeidsmarkedet. Derfor foreslår regjeringen en viss nedtrapping av tiltaksnivået for ledige, heter det i en pressemelding Arbeids- og sosialdepartementet.

Departementet understreker imidlertid at det fortsatt er et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Bevilgningene er beregnet til et samlet nivå på 73.000 plasser, derav 15.000 til tiltak for ledige og om lag 58.000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

(©NTB)

13:07

KrF og Venstre: – Et greit utgangspunkt for forhandlinger

KrF og Venstre mener regjeringens budsjett er et greit utgangspunkt for forhandlinger, selv med betydelige mangler. De rødgrønne er langt mer kritiske.

– Regjeringens forslag til statsbudsjett er godt tilpasset den økonomiske situasjonen med fallende ledighet, økt vekst og stigende optimisme. Det burde likevel bidratt sterkere til den omstillingen vi skal gjennom, med økt satsing på klima- og miljøtiltak, skole og utdanning, gründere og nye bedrifter, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik.

Han kaller budsjettet «et greit utgangspunkt for forhandlinger», og sier Venstre også kommer til å arbeide for like muligheter for alle gjennom flere målrettede fattigdomstiltak, spesielt rettet mot barn.

Sammen med KrF skal Venstre starte budsjettforhandlinger med regjeringspartiene i begynnelsen av november. Regjeringen er avhengig av støtte fra begge partiene for å sikre budsjettet flertall i Stortinget.

– For dårlig på skole, familier og bistand

– Mye bra, men et altfor passivt budsjett, er KrFs første reaksjon på budsjettet.

 

– Budsjettet er på 1.300-1.400 milliarder kroner. Det er logisk at det er uenighetspunkter, men alt i alt synes jeg budsjettet er bra og ligger godt til rette for forhandlinger, sier Ropstad, som er KrFs finanspolitiske talsperson.

Han mener budsjettet er for dårlig for familiene, skolen og bistand, og viser til at regjeringen etter hans syn ikke lykkes med å nå målet på 1 prosent til bistand.

KrF er også svært misfornøyd med forslaget om å innføre en ny engangsavgift på de tyngste elbilene, som de mener bryter med avtalen som er inngått på borgerlig side. Partiet kritiserer videre forslaget om å fjerne skatteklasse 2, som gir gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav inntekt.

– Løftebrudd

Fra den rødgrønne opposisjonen er reaksjonene på budsjettforslaget som ventet mer kritisk.

 

Aps nestleder Trond Giske mener regjeringens satsing knapt er merkbar.

– Der er det knapt spor etter en arbeidspolitisk satsing, sier han.

Arbeiderpartiet er imidlertid fornøyd med en nedgang i oljepengebruken i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Senterpartiet kaller budsjettforslaget et løftebrudd fordi regjeringen ikke har fjernet eiendomsskatten, bompenger eller redusert drivstoffavgiftene, slik Frp har lovet i de to siste valgkampene.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener statsbudsjettet innebærer en politikk for de få, uten å ta hensyn til hele landet.

– Minner om «Snømannen»-filmen

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener budsjettforslaget er et budsjett landet ikke trenger nå.

 

– De alvorlige konsekvensene av klimaendringene treffer oss samtidig som ulikhetene vokser mellom land og folk og den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig ryster oss. I flere land vokser frustrasjonen og de ekstreme kreftene, sa Kaski.

Hun mener regjeringen ikke evner å lære av disse erfaringene og øker forskjellene i Norge.

Rødts Bjørnar Moxnes mener Siv Jensen ikke bruker mulighetene oljepengene gir på en god måte:

– De brukes ikke til å gi feriepenger til arbeidsløse eller å sikre at familier med alvorlig syke barn får pleiepenger de trenger. De kutter heller skattene med tre milliarder kroner, sier Moxnes.

– Budsjettet minner litt om «Snømannen»-filmen. Store forventninger, men et resultat som knapt fortjener terningkast to, sier Moxnes.

Une Aina Bastholm i Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener budsjettet et for vagt på klimatiltak og at oljepengebruken er altfor høy. Hun er også svært kritisk til økt moms på kollektivtransport.

(©NTB)

12:56

12:46

12:10

11:36

11:19

Barnehagen blir dyrere

Regjeringen vil øke maksprisen for en barnehageplass til 2.910 kroner i måneden.

Det betyr en reell økning på 110 kroner per måned.

Prisendringen skal gjelde fra 1. januar neste år.

Samtidig videreføres det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt.

(©NTB)

11:18

Støre: – Tar ikke tak i de store oppgavene

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre mener regjeringen viser liten vilje til å satse på arbeid og velferd i statsbudsjettet for 2018. 

– Dette er ikke et statsbudsjett som tar tak i de store oppgavene, sier Ap-lederen i en pressemelding.

Støre sier det er en for svak satsing på tidlig innsats og flere lærere i skolen og manglende løft for bedre kvalitet i eldreomsorgen. Han sier videre at det heller ikke er noen tydelige grep for å nå 2030-målene i klimapolitikken.

– For Arbeiderpartiet skal det viktigste for Norge også være det viktigste i norsk politikk: Flere arbeidsplasser, en trygg eldreomsorg, en skole der flere får muligheten til å lykkes og et klimavennlig samfunn, sier Støre.

Partiets finanspolitiske talsmann Trond Giske sier han er glad for at det går bedre i norsk økonomi, men han mener at regjeringen har brukt opp mye av handlingsrommet gjennom høy oljepengebruk og dyre skattekutt de siste fire årene.

Selv om regjeringen nesten har doblet oljepengebruken, så har ikke Høyre og Fremskrittspartiet brukt pengene på det som er viktigst for framtida, sier Giske.

(©NTB)

11:16

10:46

Regjeringen setter av mindre til dagpenger

Det blir satt av over 300 millioner kroner mindre til dagpenger på budsjettet for 2018 enn for i år. Regjeringen foreslår å endre opptjeningsreglene.

Dagpengebevilgningen for neste år er på drøyt 13 milliarder kroner.

I saldert budsjett for 2017 var denne posten på om lag 16,3 milliarder kroner. Men de faktiske utgiftene til denne posten er nå anslått å bli lavere, 14,7 milliarder kroner.

– Reduksjonen i utgifter fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med en mer positiv utvikling på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere. Reduksjonen må også ses i sammenheng med at regjeringen foreslår en endring i dagpengeordningens opptjeningsperiode, opplyserArbeids- og sosialdepartementet.

(©NTB)

10:45

NRK-lisensen økes med 55 kroner

NRK-lisensen økes med 55 kroner neste år. Det er det samme kringkastingssjefen ba om.

I forslaget til statsbudsjett foreslås det å sette kringkastingsavgiften til 2.922,70 kroner i året, mot 2867,70 kroner i inneværende år. Økningen er på 2,1 prosent.

– NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt virkemiddel for å oppnå de mediepolitiske målene. Målet er at NRK skal oppfylle sitt allmennkringkastingsoppdrag side om side med en sunn privat og kommersiell sektor, heter det i budsjettforslaget.

I sitt budsjettforslag i fjor frøs regjeringen lisensen på 2016-nivå, men etter forhandlinger i Stortinget endte det med at lisensen økte med 30 kroner.

(©NTB)

10:44

Regjeringen foreslår 3 milliarder i skatte- og avgiftslettelser

Regjeringen går inn for skatte- og avgiftslettelser på 3 milliarder kroner i forslag for statsbudsjett for 2018.

Hoveddelen av endringen vil først få effekt fra 2019, men bokført virkning neste år vil bli på 700 millioner kroner.

I skatteforliket ble Stortinget enige om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent for selskap og personer.

I tillegg foreslår regjeringen fritak for eiendomsskatt på produksjonsutstyr. Argumentet at det vil gjøre det mer lønnsomt for næringslivet å investere i nye arbeidsplasser.

(©NTB)

10:36

10:24

10:13

10:09

10:03

10:01

KrF kaller «Tesla-avgiften» et løftebrudd

Kristelig folkeparti sier regjeringens forslag om å innføre en ny engangsavgift på de tyngste elbilene bryter med avtalen på borgerlig side. 

Krfs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad sier til NRK at dersom lekkasjen fra statsbudsjettet stemmer, er den nye avgiften er et brudd på avtalen de fire borgerlige inngikk i mai 2015. Han sier at partiene har hatt en samlet enighet knyttet til bilavgifter.

Aftenposten meldte onsdag at regjeringen vil gjøre tunge elbiler opptil 70.000 kroner dyrere. Ifølge avisa skal den nye avgiften beregnes ut fra bilens vekt, noe som ifølge lekkasjene gjør at den hovedsakelig vil ramme Tesla-eiere. Det er fordi det er de eneste modellene på markedet i dag som er tunge nok til å bli omfattet av avgiften.

I avtalen mellom de fire borgerlige partiene står det blant annet at fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler skal forlenges til 2020.

– Vi har vært opptatt av at elbilfordelene skal videreføres til 2020. Det er for å få en omlegging av bilparken og sørge for at det er nullutslippskjøretøy som blir kjøpt. Da vil dette være i strid med avtalen vi har inngått med regjeringen tidligere, sier Ropstad, som sier det er en av sakene de kommer til å ta opp med regjeringen.

Finansminister Siv Jensen (Frp) ville ikke kommentere lekkasjen da hun gjestet politisk kvarter i NRK torsdag morgen.

– De fire partiene er blitt enige om at vi skal legge til rette for at det kommer flere lav- og nullutslippsbiler inn i den norske bilparken. Måten å gjøre det på, er å gi flere mennesker råd til å kjøpe seg nye biler. Derfor har vi gjort ganske mange gode endringer i avgiftene for å få dem ned, sier Jensen.

Etter hva NTB kjenner til, foreslår regjeringen i budsjettet for neste år at engangsavgiften for hybridbiler endres, og at avgiftsfritaket for elbiler avvikles.

(©NTB)

10:00

Regjeringen hever den lave momssatsen – statens inntekter øker med halv milliard kroner

Den laveste momssatsen øktes fra 10 prosent til 12 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett, etter det NTB erfarer. 

Påplussingen vil gi økte inntekter til staten på 700 millioner påløpt og 530 millioner kroner bokført neste år.

Den såkalte lave merverdisatsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

Regjeringen erkjenner etter det NTB forstår at økningen vil kunne gi en noe redusert etterspørsel etter disse tjenestene og en lavere omsetning.

Satsen ble sist hevet fra 8 til 10 prosent i 2016.

(NTB)

09:59

Regjeringen satser mer på vei, mindre på tog

Satsing på jernbane kuttes med 12 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018.

Etter det NTB erfarer er det satt av drøyt 23 milliarder kroner til jernbaneformål i budsjettet, noe som utgjør et kutt på litt over 12 prosent fra årets budsjett.

Samtidig settes det av nesten 36 milliarder kroner til veiformål, en økning på 7,7 prosent.

Særskilte transporttiltak tilgodeses med 3,5 milliarder kroner, en økning på 15 prosent.

Hovedprioriteringen i budsjettet for Samferdselsdepartementet er økt tilskudd til Nye Veier. Det er også lagt vekt på kollektivprosjekt i de største byene.

(©NTB)

09:30

Arbeiderpartiet: – Bra at oljepengebruken avtar

Arbeiderpartiet er fornøyd med nedgang i oljepengebruken i statsbudsjettet for 2018. 

– Dette er noe Ap og mange økonomer har varslet lenge, nemlig at doblingen i oljepengebruk ikke kan fortsette, sier finanspolitisk talsmann Trond Giske til NRK.

(©NTB)

09:27

Raskere vekst og lavere ledighet, varsler Jensen

Veksten kommer raskere enn ventet i norsk økonomi og ledigheten er på vei ned, varsler regjeringen i nøkkeltallene til neste års statsbudsjett. 

Regjeringen foreslår å bruke 2,9 prosent av oljefondet i statsbudsjettet for 2018 – det samme som i fjor.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO anslår overfor NTB at økningen i oljepengebruken blir cirka 3 milliarder kroner, noe som er lavere enn det han på forhånd hadde regnet med.

Oljepengebruken er litt under grensen som regjeringen har satt på 3,0 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, populært omtalt som oljefondet.

– Det er litt mer enn økonomien tilsier at den burde bruke, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Vekst litt over

Veksten i norsk økonomi anslås til å øke til 2,5 prosent neste år (BNP for Fastlands-Norge). Det er en oppgang fra et anslag på 2,0 prosent for i år, og opp fra 1,0 prosent i fjor.

 

– Det er litt høyere enn normalveksten, og isolert sett burde man da ha brukt litt mindre oljepenger, lyder Aamdals umiddelbare reaksjon.

Han understreker likevel at budsjettet er «innenfor det man må kunne kalle et rimelig tilpasset budsjett».

– Gode nyheter

Finansdepartementet presenterte nøkkeltall fra regjeringens forslag for neste års statsbudsjett klokka 8 torsdag morgen. Resten av statsbudsjett-forslaget legges fram klokka 10.

 

– Det er egentlig gode nyheter vi kommer med, for nå har pilene snudd. Nå går ledigheten ned, veksten i økonomien går opp, og flere kommer i arbeid, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun møtte pressen utenfor hjemmet sitt i Oslo tidlig torsdag morgen.

Nedgangen over

Regjeringens vurdering er at det går bedre med norsk økonomi enn tidligere ventet. Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, fastslås det.

 

– Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet, og anslaget for den økonomiske veksten for inneværende år er justert markert opp. Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend, ifølge pressemeldingen fra Finansdepartementet.

Lavere ledighet

Regjeringen mener videre at arbeidsmarkedet er i bedring. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten (AKU-nivå) anslås å gå ned fra 4,3 prosent i år til 4,0 prosent i løpet av neste år.

 

Ifølge Aftenposten innebærer det 30.000 nye jobber neste år.

Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2018.

Som forventet

DNB Markets vurderer budsjettforslaget til å være godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

 

– Nøkkeltallene er i tråd med det Norges Bank la til grunn i siste pengepolitikkrapport. Utslagene på renter og valuta burde bli ganske moderate, og det er heller ingen grunn til å tro at kronekursen vil gå opp, sier Kyrre Aamdal til NTB.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea finner ingen overraskelser i hovedtallene.

– Budsjettet er marginalt ekspansivt, etter år med sterk stimulus. Budsjettet er i tråd med forventningene fra Norges Bank, sier Bruce.

– Oljepengebruken er i samsvar med situasjonen i norsk økonomi og regjeringens budskap i perspektivmeldingen, nemlig at den økningen vi har hatt i oljepengebruken de siste årene ikke kunne fortsette, sier Dørum i NHO.

(NTB)

09:25

NHO: – Et svært så moderat opplegg

 

Økningen i oljepengebruken i statsbudsjettet for 2018 er på det nivået NHO hadde ventet. – Det er et svært så moderat opplegg, sier sjeføkonom Øystein Dørum.

Dørum sier til NTB at han i forkant mente at økningen i oljepengebruken burde ligge i den nedre delen av intervallet 0–10 milliarder kroner, men at han så for seg at økningen trolig ville ligge nærmere 10 milliarder kroner.

– Nå har vi fått en slags fasit. Vi vet at økningen i oljepengebruken tilsvarer 0,1 prosent av fastlands-BNP, det er cirka 3 milliarder kroner. Avrunding gjør at vi ikke kan si om det er 2 eller 4, men det er i alle fall et tall som ligger i nedre del av dette intervallet. I så måte er det lavere enn det jeg hadde regnet med, og i så måte også bedre i samsvar med både situasjonen i norsk økonomi, og regjeringens budskap i perspektivmeldingen – nemlig at den økningen vi har hatt i oljepengebruken de siste årene, den kunne ikke fortsette, sier Dørum.

Regjeringen smører økonomien neste år med en oljepengebruk som tilsvarer 2,9 prosent av oljefondets verdi.

– Man har kommet under 3 prosent delvis fordi oljefondet har økt kraftig, og mer enn man så for seg i revidert nasjonalbudsjett, så man har hatt noe medvind.

– Dette er et svært så moderat opplegg, sier Dørum.

(©NTB)

09:23

Regjeringen vil bruke 2,9 prosent av oljefondet

Regjeringen legger opp til å bruke 2,9 prosent av oljefondet i statsbudsjettet for 2018. 

Det er litt under grensen regjeringen har satt på 3,0 prosent.

Regjeringen forventer at bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (BNP) øker med 2,5 prosent. Det er opp fra et anslag på 2,0 prosent for 2017.

Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, fastslår regjeringen.

– Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet, og anslaget for den økonomiske veksten for inneværende år er justert markert opp. Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend, ifølge Finansdepartementet.

Regjeringen mener videre at arbeidsmarkedet er i bedring. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten (AKU-nivå) anslås å gå ned fra 4,3 prosent i år til 4,0 prosent i løpet av neste år.

Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2018. (NTB)

 

09:18

09:13

Velkommen til Rana Blads direktedekning fra Statsbudsjettet 2018. Statsbudsjettet presenteres i sin helhet klokken 1000. Vi kommer med fortløpende nyheter fra Statsbudsjettet 2018 og innvirkningen dette får på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.